Jeg er dessverre nødt til å ta en liten pause fra bloggingen her på Mitt Anfield. Håper å komme sterkt tilbake om ikke altfor lenge.
Hvis noen får abstinenser, kan de kose seg med klassiske lagoppstillinger og lister fra menyen over.
Mitt Anfield-børsen kan sikres et videre liv med bidrag fra dere, enten i kommentarfeltet i denne artikkelen, eller på Facebook. Det deles ut ti poeng og to minuspoeng etter hver kamp.
Nyopprykkede Norwich fikk lov til å ta med seg ett poeng fra Anfield for to uker siden.
Når fjorårets Championship-kollega Swansea City kommer til Liverpool lørdag, er det ingen grunn til å strekke ut en hjelpende hånd på den måten.
Men det er nok av eksempler i historiebøkene:
John Toshack
Swansea slet i fjerde divisjon og trengte virkelig en hjelpende hånd i 1978. Den kom fra Liverpool i form av John Toshack. Tanksenteren tok rollen som spillende manager for waliserne, og allerede høsten 1981 var de på plass i første divisjon. Ved flere anledninger denne høsten lå de også på førsteplass i det som den gang var det høyeste nivået i det engelske ligasystemet.
Ronnie Morans straffemiss
Liverpool hadde ennå ikke vunnet FA-cupen da Swansea kom på besøk til Anfield i sjette runde i februar 1964. Ronnie Moran, senere Bootroom-medlem og to ganger vikar-manager, misbrukte en straffe ti minutter før slutt, og bortelaget vant 2-1. Dermed ble Morans mål mot Birmingham helgen før stående som han aller siste nettkjenning for Liverpool. For øvrig kunne Liverpool sesongen etter endelig reise hjem fra Wembley med FA-cup-pokalen.
Jan Mølby
Dansken var mange kilo for tung da han fikk forlate Liverpool i 1996 for å prøve seg som spillende manager i Swansea. Mølby imponerte nok mer som spiller enn som manager, og han fikk fyken som manager etter bare noen måneder.
Tommy Smith
Liverpools kanskje tøffeste forsvarer noensinne var én av spillerne Toshack tok med seg til Swansea. Smith spilte over 600 kamper for Liverpool, langt færre for Swansea.
2-4
I mai 1962 var Liverpool på vei mot et etterlengtet opprykk til første divisjon, og lot Swansea (som den gang het Town før de endret til City i 1969) vinne 4-2 på Vetch Field. Det var nyttig for hjemmelaget som kjempet, og vant, mot nedrykk til tredje divisjon.
…og én ikke fullt så hjelpende hånd til Swansea
Swansea satte overgangsrekord da Toshack hentet Colin Irwin fra Liverpool i 1981. De 340.000 pundene bidro til at klubben tre år senere gikk konk, og rekorden sto helt til 2008.
…og én hjelpende hånd fra Swansea til Liverpool
I oktober 1959 møttes Swansea og Liverpool på Vetch Field i den gamle andre divisjon. Swansea-spilleren Malcolm Kennedy scoret selvmål, men det var likevel ikke nok, hjemmelaget scoret det avgjørende 5-4-målet tre minutter før slutt. Og to måneder senere inntok Bill Shankly manager-stolen på Anfield.
Kilde: LFChistory.net
Følg Mitt Anfield på: Facebook
Oktober ble på mange måter en litt omvendt måned. To borteseire i Premier League (inkludert Everton) og seier på Britannia Stadium i Ligacupen, var over forventet.
Hjemme ble det derimot bare to stykk 1-1 mot middelmådig (vel, vel) motstand, begge gangene etter at Liverpool først tok ledelsen.
Men én ting var helt som normalt, nemlig at en liten trollmann fra Uruguay samlet flest poeng på Mitt Anfield-børsen. Til tross for at jeg aldri har påstått å være objektiv, og stadig finner nye grunner til å dele ut poeng, så er det helt umulig å komme utenom Luis Suarez.
Han er rett og slett for god, han er allerede i ferd med å ødelegge spenningen rundt hvem som skal bli årets spiller.
Her er resultatene for oktober:
12 poeng: Luis Suarez
«Bare» tre scoringer har det blitt på Suarez i oktober, selv om han topper alle skuddstatistikker. Likevel er han involvert i nesten alt positivt som skjer når Liverpool angriper. Månedens spiller med klar margin, selv om det muligens kommer noen minuspoeng dersom Patrice Evra får medhold i sine rasismeanklager.
7 poeng: Pepe Reina
I august og september slapp spanjolen inn mer enn ett mål per kamp. I oktober har Reina bare to baklengs på fire Premier League-kamper. Da nærmer han seg idealet på null.
7 poeng: Andy Carroll
Etter en frustrerende sesonginnledning ser rekordkjøpet ut til å være på vei mot formen. To mål, begge på bortebane, ble belønningen i oktober.
6 poeng: Charlie Adam og Steven Gerrard
Adam fortsetter å spille fast så lenge Gerrard er skadet, og vikarierte med suksess som straffeskytter mot West Bromwich. Gerrard var en snartur innom laget før ny skade, og rakk en scoring mot Manchester United.
Følg Mitt Anfield på: Facebook
Jeg vet at jeg ba om mye (Se 5 seire å vinne mot West Bromwich), og da er det ekstra hyggelig når alt blir innfridd:
Liverpool vant borte mot fulltallig motstander, de viste West Bromwich Albion at de er et bunnlag, norgesvennene Tchoyi og Scharner fikk ikke vist seg fram, Fru Fortuna hjalp til på scoringene, og Roy Hodgson ble satt på plass.
Det viktigste i fotball er jo å få ballen i mål, og særlig når sjansen byr seg fra straffemerket eller alene med keeper. Det preger poengutdelingen etter WBA-kampen.
3 poeng: Charlie Adam
Jeg har tidligere påstått at det ikke kan være så vanskelig å score fra 11 meter når bare keeperen står i veien. Likevel har både Luis Suarez og Dirk Kuyt misset denne sesongen. Derfor bærer jeg Adam på gullstol etter lørdagens iskalde straffe.
3 poeng: Andy Carroll
Med litt styrketrening klarer jeg å bære Carroll på den samme stolen. Ikke for den nest siste berøringen som holdt på å ende i tilbakespill til Ben Foster, men for at han kranglet ballen inn da han fikk muligheten alene med keeper.
2 poeng: Daniel Agger og Martin Skrtel
For første gang denne sesongen klarte Liverpool å holde nullen uten at motstanderen var redusert til ti mann. Æren går til hele laget, men poengene går til midtstopperne.
2 minuspoeng: Roy Hodgson
Jeg vet at Hodgson ber på sine gamle knær om at jeg skal slutte å plage ham. Jeg svarer med dette sitatet fra Gudfaren 1:
Tessio: «Tom, can you get me off the hook? For old times sake?»
Tom: «Can’t do it, Sally.»
Følg Mitt Anfield på: Facebook
Det beste med onsdagens ligacupavansement var at Liverpool kom tilbake og vant etter å ha ligget under.
Tidligere denne sesongen har det vært for mye av det motsatte: Ta ledelsen 1-0, for så å la motstanderen utligne. Tre ganger har det skjedd på Anfield.
Derfor bør Liverpool følge denne oppskriften i kveldens kamp mot West Bromwich Albion: Enten la motstandere score først og så snu kampen til egen fordel. Eller ta ledelsen selv, holde på den og helst øke den.
Da blir det ikke bare tre poeng, det blir en del bonusgevinster.
Liverpool vs. Roy Hodgson
Vår tidligere manager kunne smile da han møtte Liverpool som WBA-manager noen måneder etter avskjedigelsen. Ingen vil ha reprise av 2-1-resultatet fra The Hawthorns i april.
Liverpool vs. bortespøkelset
Hittil denne sesongen har Liverpool bare vunnet borte når motstanderen har fått en spiller utvist. Jeg ser ikke bort fra et rødt WBA-kort, men det bør være mulig å vinne mot fullt lag, også.
Liverpool vs. bunnlagene
West Bromwich ligger for tiden på 12. plass, men ikke la dere lure til å tro at de er noe annet enn et bunnlag. Og de skal beseires, hjemme som borte.
Liverpool vs. norgesvennene
Både Paul Scharner og Somen Tchoyi spiller i dag i West Bromwich. De har tidligere spilt i norsk eliteserie, og skal selvsagt ikke by på motstand for Liverpool Football Club.
Liverpool vs. Fru Fortuna
Jeg vet det er feil å kalle det uflaks når Liverpool spiller seg til sjanse etter sjanse uten å score. Men med litt flaks, blir stang ut til stang inn, og det kan Liverpools avsluttere trenge om dagen.
…og én seier Liverpool ikke kan vinne mot West Bromwich:
Liverpool vs. Roy Hodgsons selvbilde, er en kamp som ikke kan vinnes. Han vil aldri innrømme eller innse at han ikke var god nok til den oppgaven han påtok seg i fjor sommer.
Slik gikk det sist: West Bromwich-Liverpool: Børsen
Følg Mitt Anfield på: Facebook
