Dolly, tidligere klonet, nå utstoppet. (Foto: Toni Barros/Wikimedia Commons)
Helt siden sauen Dolly kom til verden 5. juli 1996 som verdens første klonede pattedyr, har vi ventet på at denne teknologien skal kunne brukes til noe nyttig.
Fenway Sports Groups jakt på Liverpools neste manager, kan kanskje være en passende anledning.
I moderne tidsregning, det vi kaller Etter Shankly (E.Sh.), har Liverpool ansatt ti managere på fast basis. Alle har hatt sine styrker og svakheter, riktignok i varierende grad, men hvis vi tar det beste fra dem alle, vil vi være garantert suksess.
Dette tar vi med oss:
Shankly: Messias
Da Bill Shankly tok over Liverpool-roret i desember 1959, var klubben godt plantet i 2. divisjon. Så ille er det ikke akkurat nå, men Liverpool har ikke vært lenger unna toppen siden Shanklys dager enn det de er nå. Liverpool Football Club trenger en manager som kan vekke klubben opp fra de døde.
Paisley: Den nådeløse
Liverpools mestvinnende manager lærte mye av Shankly, men der den følsomme forgjengeren lot gamle stjerner spille fast litt for lenge, var Bob Paisley nådeløs når det var på tide med nytt blod. Som Alan Kennedy sa til Mitt Anfields utsendte (ja, det er helt sant) under lanseringen av Liverpoolhelter, var spillerne livredde for å miste plassen i førsteelleveren. Derfor ga de alltid alt, og litt til. (Se Hva gjorde du der, Alan?)
Fagan: Trippelvinneren
I sitt første år som manager, vant Joe Fagan både ligaen, serievinnercupen og ligacupen. Selv den opphøyde Alex Ferguson brukte mange år på å få til noe lignende.
Dalglish I: Innbytteren
Da Kenny Dalglish ledet Liverpool til The Double i 1985/1986, hadde han ett ess i ermet: Han satt selv på benken, og kunne sette inn seg selv når det gikk trått på banen.
Souness: Den selvsikre
Tidlig på 1990-tallet hadde Liverpool nesten like store problemer som de har i dag, og mye av det var Graeme Souness’ skyld. Men tror du han innser det selv? Neida, han gjorde alt riktig.
Evans: Scouseren
Alle supportere elsker å ha lokale spillere på laget, i hvert fall hvis de er gode nok. Født i Bootle, var Roy Evans en av våre egne i selveste sjefstolen.
Houllier: Den kontinentale
Gerard Houlliers første grep var å gjenopprette orden i en garderobe der spillerne hadde tatt kontrollen, og å kvitte seg med dem som ikke ville høre på. Foreldede engelske metoder ble erstattet av nye impulser fra kontinentet, og spillerne tok steget fra puben til disiplinerte fulltids fotballspillere.
Benitez: Taktikeren
Rafael Benitez kom nær, men ikke nær nok, å hente Premier League-trofeet til Liverpool. I Europa lyktes han allerede i første forsøk, da Champions League-pokalen ble vunnet til odel og eie i Istanbul. Uansett hvordan det gikk i den hjemlige serien, kunne man stole på Benitez når taktikken ble lagt mot Europas storheter.
Hodgson: Medieyndlingen
For de som tror at engelske medier opptrer nøytralt og upåvirket av private vennskap: Roy Hodgson omtales av mange journalister som en suksessrik manager, det vil si at han har vunnet titler både i Sverige og i Danmark. Slike venner er gode å ha.
Dalglish II: Den samlende
Rett fra cruiseferie til en klubb i oppløsning etter flere år med løgnaktige eiere og et halvt år med Hodgson-fotball; Kenny Dalglish var sannsynligvis den eneste mannen i verden som på det tidspunktet kunne samle Liverpool-troppene, både på og utenfor banen.
Ta med lojaliteten til Ronnie Moran som i to perioder vikarierte som manager i løpet av sine 46 år i klubben, og vi nærmer oss den perfekte Liverpool-manager.
Hvilket utseende denne manageren får etter kloningen, er uvisst, og heller ikke viktig. Sannsynligvis får han barten til Souness. For min del må han gjerne se ut som Dolly (se over) bare han leder Liverpool tilbake til toppen.
Les mer: Dolly (sheep) (Wikipedia)