...det er flagget som vaier i vind. (Foto: liverpoolfc.tv)

Da er det bare å oppsøke nærmeste 17. maitog, folkens.

Flagget har dere selvsagt klart, mitt ser dere på bildet til høyre.

Og hvis noen har glemt hvorfor vi feirer 17. mai, kan dere friske opp hukommelsen her: Derfor feirer vi 17. mai

King Kenny har ledet Liverpool for siste gang. (Foto: Wikimedia Commons)

Kenny Dalglish er ikke lenger manager for Liverpool. Om man liker det eller ikke, så fortjener han en takk.

• Takk, Kenny, for at du ga oss troen tilbake da alt så som mørkest ut.
• Takk, Kenny, for at du forsvarte klubben når den ble angrepet utenfra.
• Takk, Kenny, for smilene, gleden og entusiasmen.
• Takk, Kenny, for at du ga oss vårt første trofé siden 2006.
• Takk, Kenny, for at du minnet oss på hva Liverpool Football Club egentlig er.

Nå må jeg stoppe før jeg begynner på 1970- og 1980-tallet, også. Jeg er heller nødt til å ta det ubehagelige.

Det ubehagelige er at jeg verken er overrasket, sint, eller opprørt over at Fenway Sports Group vil ha en annen mann ved roret. Jeg kan faktisk forstå at de er så misfornøyde med årets Premier League-innsats, at de ikke er villige til å prøve det samme én sesong til.

Det jeg er overrasket over, er at Dalglish ikke bygde videre på alt det gode som skjedde fra han overtok i januar 2011 og fram til sommeren. Liverpool spilte festfotball, riktignok med enkelte feilskjær, og vi var mange som begynte å trekke paralleller tilbake til gamle dager.

Istedenfor å fortsette den nye sesongen der den forrige slapp, valgte Dalglish og hans hjelpere å skifte ut store deler det offensive maskineriet. Og det ble fort avslørt at de nye delene var dårligere enn de gamle. Likevel fikk de nye fortsette på fast basis, mens de gamle ble solgt eller holdt på benken.

Dette forstår jeg fortsatt ikke. Men jeg forstår at det kan brukes som et argument for at Dalglish ikke er den rette til å ta Liverpool tilbake til toppen.

Det er rett og slett veldig lite ved årets sesong som kan tyde på at laget har beveget seg i riktig retning. Historien har vært den samme fra august til mai – enkelte storkamper av og til, men altfor mange pinlige poengtap mellom hvet høydepunkt.

Eneste måten å spore framgang sammenlignet med siste halvdel av fjorårssesongen, er å skylde på uflaks, stolper og tverrliggere, noe Dalglish ofte har gjort.

Den kjøper jeg ikke, og det gjør ikke FSG, heller.

Forskjellen er at jeg kjøper King Kenny uansett resultater. FSG har andre hensyn å ta, og forhåpntligvis tar de de rette avgjørelsene i dagene som kommer, til glede for trofésultne supportere.

Jeg sier ikke nei takk til bedre resultater, bedre spill og flere pokaler. Men for én som ble Liverpool-supporter i 1978, blir en bit av Liverpool Football Club borte når Dalglish forsvinner.

Takk, igjen, King Kenny, du vil alltid være den største.

Vi kunne jo begynt med å ramse opp de fleste hjemmekampene, mange av bortekampene og fylt opp dagene imellom med utenomsportslige nedturer. Men da ville vi fort kommet til 100, og jeg synes ti punkter med selvpining er mer enn nok.

I kronologisk rekkefølge:

Straffebommen til Suarez mot Sunderland på åpningsdagen
Sju minutter ut i Premier League-sesongen feide Luis Suarez ballen over mål fra straffemerket. Vi visste det ikke da, men dette skulle bli starten på en statistikk som selv ikke Michael Owen i sin storhetstid som straffemisser kan konkurrere med. Sju mislykkede forsøk har vi måttet se denne sesongen, to fra Suarez, to fra Dirk Kuyt, og ett hver fra Andy Carroll, Charlie Adam og Stewart Downing.

Downings stolpeskudd mot Sunderland på åpningsdagen
34 minutter ut i Premier League-sesongen skjøt Stewart Downing knallhardt i tverrliggeren. Vi visste det ikke da, men dette skulle bli starten på en stolpestatistikk England ikke har sett maken til siden man begynte å telle slikt. 33 ganger traff Liverpool treverket i sesongen 2011/2012, Fulham på andreplass står med 24.

1-1 mot Sunderland på åpningsdagen
Vi visste det ikke da, men poengdelingen mot Sunderland på Anfield i første serierunde skulle bli starten på en hjemmestatistikk som ikke har vært verre siden 1950-tallet. Wigan Athletic, West Bromwich Albion og Fulham fikk alle med seg tre poeng, mens både Norwich City, Swansea City, Blackburn Rovers og Aston Villa er blant de som har klart uavgjort.

Meireles ut på Deadline Day
Da Raul Meireles forsvant til Chelsea 31. august kunne enhver kvakksalver slå fast at Liverpool definitivt var rammet av Den engelske syken. En ting er å kjøpe engelskmenn, noe annet er å ville bruke dem til fordel for spillere som har klippekort på langt bedre landslag enn det engelske.

Skrtel som høyreback
Først må jeg bare si at jeg synes Martin Skrtel har hatt en fantastisk sesong. Men den drøye timen han spilte høyreback borte mot Tottenham Hotspur i september, må ha fortonet seg som et mareritt. Rødt kort. 0-4.

Skadet Lucas
Forrige sesong viste brasilianeren seg som en av Liverpools viktigste spillere. Høsten 2011 var Lucas i ferd med å etablere seg på et enda høyere nivå. Skaden mot Chelsea på Stamford Bridge i ligacupen i slutten av november, ødela sesongen for Lucas, og i stor grad også for Liverpool.

Suarez-Evra-affæren
Patrice Evra er ingen engel og det engelske fotballforbundet liker nok ikke spillere som Luis Suarez. Det er likevel ikke tvil om at uruguayanerens opptreden var uakseptabel da Liverpool og Manchester United møttes på Anfield i oktober. Oppførselen ga senere åtte kampers utestengelse, og det var det siste klubben trengte. Det var heller ikke lett å være Liverpool-supporter da klubben klønete prøvde å dysse ned hele affæren.

0-6 mot Ajax i NextGen Series
Reservelaget til Liverpool hanglet seg videre fra gruppespillet i NextGen Series til tross for klare tap mot Sporting Lisboa. Tottenham ble forsert i kvartfinalen takket være saksbehandlingsfeil, før Ajax viste hvor langt det er fram til de beste juniorene i Europa, da selv ikke hjemmebane kunne hindre Liverpool-tap med 6-0 i semifinalen. Raheem Sterling var blant dem som ble rundspilt, for dere som mener han bør starte for A-laget.

Mackies scoring på Loftus Road
Liverpool tok en oppskriftsmessig 2-0-ledelse borte mot bunnlaget Queens Park Rangers, blant annet takket være Sebastian Coates’ akrobatiske debutmål. Så scoret Shaun Derry for hjemmelaget. Så den tidligere Liverpool-spilleren Djibril Cisse. Før Jamie Mackie på overtid avgjorde til vertenes fordel.

FA-cupfinalen
Med seier mot Chelsea i FA-cupfinalen på Wembley, kunne Liverpool feiret to cuptriumfer denne sesongen, og delvis skygget over en laber innsats i Premier League.

Ble du deprimert av å lese dette? Prøv heller 10 høydepunkter fra Liverpool-sesongen

Vil du fortsette å deppe? Prøv 10 øyeblikk som ødela 2010/2011-sesongen

Følg Mitt Anfield på Facebook

Det er ikke så vanskelig som det kan virke, selv om humøret er labert etter en sesong langt under forventningene.

Vi tar det kronologisk denne gangen:

Deadline Day 31. august
Craig Bellamys ankomst skulle vise seg å være en genistrek, men langt viktigere var det at klubben fikk lempet ut spillere som Christian Poulsen, David Ngog, Philipp Degen og Joe Cole på sommervinduets siste dag.

Borteseier mot Chelsea
Det sto 1-1 i Premier League-oppgjøret på Stamford Bridge da Chelsea satte inn den tidligere Liverpool-duoen Fernando Torres og Raul Meireles. De fikk lov til å være med da Glen Johnson avgjorde kampen.

Cupseier mot Manchester City
Craig Bellamy scoret det avgjørende 2-2-målet på Anfield da Liverpool slo ut den kommende ligamesteren over to kamper i semifinalen i ligacupen. Steven Gerrard scoret på straffe i begge oppgjørene.

Cupseier mot Manchester United
Tre dager etter at City var sendt ut av ligacupen, var det Manchester Uniteds tur i FA-cupen. Innbytter Dirk Kuyts scoring rett før slutt, sørget for ny cupjubel på Anfield.

Ligacupfinalen
Det var så altfor lenge siden siste trofé, at selv ikke det faktum at Liverpool måtte ha straffesparkkonkurranse for å overvinne Championship-laget Cardiff City, fikk legge demper på feiringen.

Gerrards hattrick mot Everton
Det er alltid morsomt med hattrick, og særlig når det skjer mot lillebror Everton. Steven Gerrard scoret sitt femte Liverpool-hattrick i sin Premier League-kamp nummer 400.

Sterlings debut
Jeg har følelsen av at noen hadde ventet på dette øyeblikket i flere år allerede, men etter 85 minutter av kampen mot Wigan Athletic 24. mars, fikk Raheem Sterling sine debutspark som førstelagsspiller for Liverpool. Han kunne ikke hindre tap, han heller.

Strafferedningen til Brad Jones
Det var et av de mest emosjonelle øyeblikkene i nyere Liverpool-historie. Jose Reina var utestengt, andrekeeper Doni ble utvist, og tredjekeeper Brad Jones kom inn til sin Premier League-debut for Liverpool. Det første han måtte gjøre, var å stille opp mot Yakubus straffe. Jones reddet og sendte en hilsen til barnet han mistet i fjor høst, og Liverpool slo til slutt Blackburn Rovers 3-2.

Suarez fra 50,72 meter
Selv om Luis Suarez scorer jevnt og trutt, skulle han gjerne gjort det jevnere og truttere. Fra 50 meter fullendte han sitt første Liverpool-hattrick borte mot Norwich.

Carrolls cupfinale
Vi har ventet lenge, men Andy Carroll valgte rett arena til å vise hva han er god for. Chelsea ledet FA-cupfinalen 2-0, men Carroll snudde nesten kampen på egen hånd.

Dette koste vi oss med etter forrige sesong: 10 høydepunkter fra 2010/2011

Følg Mitt Anfield på Facebook

I hver kamp deles det ut 10 poeng og 2 minuspoeng til den, de eller det som på en eller annen måte har gjort seg fortjent til det.

Så var regnskapets time kommet. Mitt Anfield-børsen har denne sesongen delt ut 418 poeng når minuspoengene er trukket fra.

Oversikten viser at «Gamle helter» har mottatt 13 poeng, men det er heldigvis ikke nok til å hevde seg i toppen av lista. Selv om det flere ganger denne sesongen har vært mer fristende å se dvd-er fra 1980-tallet enn å se Liverpools nytteløse forsøk på å treffe innenfor stengene.

Pokalen vil overrekkes under Liverpool-spillernes avslutningsfest til helgen.

Årets Mitt Anfield-børsvinner, Luis Suarez. (Foto: Babudoy/Wikimedia Commons)

43 poeng: Luis Suarez
Uruguayaneren ble straffet knallhardt for utestengelsen i januar, men har likevel sanket nok poeng til å vinne premien som Årets Liverpool-profil med god margin. Suarez har gjennom hele sesongen spilt på et nivå over resten av laget. Månedens Liverpool-profil fire ganger.

37 poeng: Andy Carroll
Dette viser hvor viktig det er med en skikkelig sluttspurt, 20 av disse poengene har Carroll sanket siden 10. april. Og det viser også at Mitt Anfield-børsen må vurdere formatet foran neste sesong, jeg har full forståelse for at man stusser over denne andreplassen.

36 poeng: Craig Bellamy
Sammenlignet med Carroll har Bellamy gitt veldig mye mer tilbake per betalt pund. Waliseren har vist seg å være et kupp, selv om kroppen ikke tåler to kamper i uka. Månedens profil i januar.

35 poeng: Steven Gerrard
Hattricket mot Everton var høydepunktet for Gerrard, som til tross for mye skader sanker poeng jevnt og trutt.

30 poeng: Martin Skrtel
Hvis jeg uavhengig av Mitt Anfield-børsen skulle utropt årets spiller, ville valget falt på Martin Skrtel. Men det skal jeg ikke. En katastrofal kamp som høyreback mot Tottenham, er nesten eneste skjæret i en sjø av jevnt gode prestasjoner.

26 poeng: Daniel Agger
Det virker umulig å unngå skader for dansken, men i lange perioder denne sesongen har Agger og Skrtel vist at de er blant Premier Leagues beste stopperpar.

26 poeng: Jose Reina
Spanjolen har ikke vært den matchvinneren Liverpool kunne trengt i en ellers motløs sesong. Snarere har Reina også sviktet urovekkende ofte. Men han har likevel sanket en del poeng underveis, og skremte blant annet Cardiffs straffeskyttere da Liverpool tok sitt første trofé på altfor lenge.

Slik gikk forrige sesong: Årets Liverpool-profil 2010/2011

Se også Månedens Liverpool-profil: August, September, Oktober, November, Desember, Januar, Februar, Mars, April og Mai