FA-cupfinale Liverpool-Chelsea: Børsen

I hver kamp deles det ut 10 poeng og 2 minuspoeng til den, de eller det som på en eller annen måte har gjort seg fortjent til det.

Det er aldri morsomt å tape cupfinaler, men etter en kraftfull siste halvtime kunne Liverpool i hvert fall ta imot taperpremiene med en viss stolthet.

På forhånd var alle Liverpool-øyne, mine inkludert, rettet mot Luis Suarez og Steven Gerrard. Det var der magien måtte komme fra, men isteden var det en annen som tok hovedrollen da han endelig fikk sjansen:

5 poeng: Andy Carroll
Hvis vi kan få dette hver helg, er det ikke noe å si på 35 millioner pund. To dragninger før scoringen, dribler motstander på midtbanen og slår presis pasning videre, vinner nesten alt i lufta og legger langpasninger døde på brystet. Og nesten utligning.

2 poeng: Steven Gerrard
Et lag som har en spiller som Gerrard son sitt hjerte, kan aldri avskrives og gir aldri opp.

2 poeng: Kenny Dalglish
Hver gang en Liverpool-spiller skulle nikke ballen i retning av Chelsea-målet, hjalp Dalglish ivrig til med et hodestøt i løse lufta. Kunne tatt i enda hardere på Carrolls nestenutligning. Og, det glemte jeg nesten, det tidlige byttet snudde kampen.

1 poeng: Luis Suarez
Da Carroll kom inn ble det bedre plass til Suarez, og endelig kunne han vise seg fra sin beste side.

1 minuspoeng: Jose Enrique
Spanjolen skulle være en trussel oppover venstresiden, men ble snarere en trussel mot Liverpool-forsvare med sine gjentatte feilpasninger på vei framover.

1 minuspoeng: Jay Spearing
Scouseren holdt plassen sin som beskytter av forsvarsfireren i cirka to minutter. Dette var dessverre en tydelig indikasjon på at Spearing ikke befinner seg på det nivået Liverpool trenger.

1 minuspoeng: Pepe Reina
Keeperens opptreden på Chelseas første mål gjør at det må deles ut et ekstra minuspoeng. Når Spearing ga Chelsea muligheten og Enrique ikke stoppet dem, må i hvert fall Reina sørge for å dekke keeperhjørnet.

Posted in Mitt Anfield-børsen | Tagged , , | Leave a comment

5 dueller Liverpool må vinne mot Chelsea

Daniel Agger gleder seg til å temme Didier Drogba. (Foto: Inge Knoff/Wikimedia Commons)

Selv for en lett autistisk klisterhjerne som undertegnede, er det vanskelig å holde orden på alle kampene mellom Liverpool og Chelsea de siste årene.

Siden 1. januar 2005 har lagene møtt hverandre hel 29 ganger Og ennå gjenstår to oppgjør denne sesongen.

Seier i de fire siste gjør at Liverpool leder, overraskende nok må jeg innrømme, 11-10 i antall seire i denne perioden.

For å øke forspranget, er det en del dueller som må vinnes på Wembley.

Daniel Agger vs. Didier Drogba
Aggers innsats mot Drogba i de to Champions League-semifinalene i 2007 var avgjørende for at Liverpool gikk videre. Drogba har scoret åtte mål mot Liverpool (ingen Chelsea-spillere har flere), men bare to av dem har kommet når Agger har vært på banen.

Glen Johnson vs. Ashley Cole
Når de tar på seg landslagsdrakter, stiller Johnson og Cole opp på hver sin backplass for England. På Wembley skal de konkurrere på samme side.

Jose Reina vs. Chelseas straffeskyttere
Liverpool har gjort det til en vane å avgjøre cupfinaler på straffesparkkonkurranse. Det er ingen overraskelse om det skjer igjen, og Reina må hente fram bildene fra 2007.

Seiersrekka vs. de store talls lov
Liverpool har vunnet de fire siste kampene mot Chelsea. Det er egentlig ikke til å tro. Men det jeg ikke liker med slike statistikker, er at de en gang er nødt til å ødelegges. Det er bare å tenke tilbake på Fulhams første Anfield-seier for noen dager siden.

Andy Carroll vs. Fernando Torres
Det er ikke usannsynlig at begge starter på benken. Det er heller ikke usannsynlig at begge kommer innpå i løpet av andre omgang. Carroll kan godt score, men Torres får ikke lov.

…og én duell Liverpool godt kan tape mot Chelsea
Snart skal fotballens Oscar-statuett deles ut. Andy Carroll leverte en god søknad mot Newcastle, Luis Suarez er heller ikke uten sjanser, men den beste (eller verste, stryk det som ikke passer) skuespilleren heter fortsatt Didier Drogba.

Følg Mitt Anfield på Facebook

Posted in Liverpool NÅ!, Motstandere | Tagged , , , | Leave a comment

5 Chelsea-øyeblikk jeg aldri vil glemme

Så glad blir en spillende manager når han avgjør seriemesterskapet.

Liverpool og Chelsea har møtt hverandre 163 ganger siden det første offisielle oppgjøret dem imellom fant sted første juledag 1907. (En treningskamp i 1905 teller ikke med, særlig ikke siden Chelsea vant 4-0.)

Av de 163 har Liverpool vunnet 74, og det skulle være nok av øyeblikk å ta vare på.

Men det er fem av dem som er særlig levende i hukommelsen – og snart er det seks.

Da Dalglish sikret ligagullet
Det er det deiligste bildet i verden, bildet av King Kenny som strekker armene i været etter å avgjort seriemesterskapet 1985/1986 på Stamford Bridge.

Liddells debut
Legenden Billy Liddell spilte sin første ligakamp for Liverpool hjemme mot Chelsea i september 1946, og det tok bare to minutter før han hadde funnet veien til nettmaskene. Liddell scoret også Liverpools sjette mål i 7-4-seieren.

Garcias usynlige scoring
Sjelden har jeg sett Jose Mourinho så rasende som da Luis Garcia avgjorde semifinalen i Champions League på Anfield i 2005. Det portugiseren aldri snakket om var at Liverpool skulle hatt straffe og Peter Cech rødt kort hvis dommeren ikke godkjente Liverpools mål.

Kuyts avgjørende straffe
To år senere ble nok en Champions league-semifinale avgjort på Anfield. Chelsea var sjanseløse i straffesparkkonkurransen og Dirk Kuyt fikk æren av å sende Liverpool til ny finale.

6-0
John Browning debuterte for Liverpool da Chelsea gjestet Anfield i april 1935, men det var ikke han som stjal overskriftene. Berry Nieuwenhuys og Vic Wright scoret to hver før Fred Howe og Lance Carr fastsatte sluttresultatet til 6-0 i Liverpools favør.

…og et Chelsea-øyeblikk jeg har glemt for lenge siden
Da lagene møttes i fjerde runde av FA-cupen i 1997, tok Liverpool en oppskriftsmessig 2-0-ledelse før pause etter scoringer av Robbie Fowler og Stan Collymore. Etter hvilen sørget Mark Hughes, Gianfranco Zola og Gianluca Vialli (to ganger) for at hjemmelaget vant 4-2. Og det som irriterte meg aller mest, var at Karl Petter Løken satt i kommentatorbua og sa «Dette er bra for kampen» hver gang Chelsea scoret. Bra for kampen? Det var det vel ikke! Liverpool tapte, jo!

Posted in Gamle helter, Motstandere | Tagged , | Leave a comment

Nedtelling til cupfinalen Liverpool-Chelsea

Bøtta. (Foto: Rodhullandemu/Wikimedia Commons)

Akkurat derr! var det 24 timer igjen til avspark på Wembley.

Slik får du tiden til å gå det kommende døgnet mens du venter på at Liverpool og Chelsea skal spasere ut på den legendariske gressmatta:

Fredag 18.15: Se høydepunkter fra Liverpools tidligere FA-cuptriumfer.

Fredag 19.30: Finne fram alle drakter og T-skjorter med Liverpool-motiver og finne den eller de som passer best.

Fredag 20.30: Sortere de gamle fotballkortene, Liverpool-spillere øverst, Chelsea-spiller nederst i bunken.

Fredag 21.15: Se gjennom utvalget av skjerf og flagg, luer og capser og vurdere hva som bringer mest lykke.

Fredag 21.50: Få barna i seng mens man vuggesynger You’ll Never Walk Alone.

Fredag 22.05: Se hele finalen fra 1986, Liverpool-Everton 3-1.

Lørdag 00.30: Gå til sengs, lese litt i den nyinnkjøpte Liverpoolhelter.

Lørdag 01.15: Prøve å sove med «This Is Anfield: Liverpool FC» på øret.

Lørdag 06.06: Våkne fra marerittet der Fernando Torres scorer seiersmålet for Chelsea på overtid. Heldigvis bare en drøm.

Lørdag 07.07: Våkne fra drømmen der Steven Gerrard nok en gang løfter FA-cupen. Sikkert sanndrømt.

Lørdag 08.45: Spise frokost og se hva morgenavisene har å melde om kampen.

Lørdag 09.30: Ta en løpetur kledd i én av draktene som ikke skal brukes under kampen.

Lørdag 10.30: Lese og pugge alt om Liverpools tidligere finaler på Wikipedia og LFChistory.net slik at du kan svare på alt dine medsupportere eventuelt måtte lure på under kampen.

Lørdag 11.50: Skrive ned noen gode replikker du hoverende kan fyre av mot kollegaen som heier på Chelsea når dere møtes på jobb mandag.

Lørdag 12.05: Tenke litt irritert på at FA-cupfinalen ikke lenger markerer avslutningen på sesongen. Har FA ingen respekt for tradisjoner?

Lørdag 12.15: Se høydepunkter fra Liverpools tidligere FA-cup-triumfer én gang til.

Lørdag 13.30: Finne fram alle draktene og T-skjortene på nytt for å være sikker på at du har gjort riktig valg.

Lørdag 14.07: Lunsj.

Lørdag 15.20: Lete desperat etter siste nytt om lagoppstillinger.

Lørdag  16.00: Tenke litt irritert på FAs beslutning om å utsette avsparket fra det tradisjonelle 16.00. Har de ingen respekt for tradisjoner?

Lørdag 16.13: Finne veien til puben der kampen skal ses. Eventuelt gå i butikken og hamstre øl og potetgull hvis du skal se den hjemme.

Lørdag 16.43: Bestille mat så du har krefter til å holde hele kampen, pluss ekstraomganger og straffesparkkonkurranse. Sitter du hjemme må du få Grandiosa-en i ovnen.

Lørdag 17.20: Hoderystende få bekreftet lagoppstillingen, og se at din matchvinner ikke er med fra start.

Lørdag 17.34: Tenke på at Liverpool i hvert fall har vunnet ett trofé denne sesongen.

Lørdag 17.35: Innse at Ligacup-troféet er fattig trøst hvis det blir tap mot Chelsea.

Lørdag 17.47: Grue seg til kommentarene fra Chelsea-kollegaen som møter glisende på jobb mandag.

Lørdag 18.05: Be en liten bønn.

Lørdag 18.15: Ta en dyp slurk av ølen og la spillerne gjøre resten av jobben. Nå har du gjort ditt.

Følg Mitt Anfield på Facebook

Posted in Liverpool NÅ! | Tagged | Leave a comment

Hva gjorde du der, Alan?

Ikke akkurat gretne gamle gubber. Alan Kennedy og Phil Thompson forteller røverhistorier fra gamle Liverpool-dager. (Foto: Eivind Torgersen)

I snart 31 år har jeg lurt på hva i all verden venstreback Alan Kennedy gjorde langt inne i Real Madrids straffefelt 80 minutter ut i finalen i Serievinnercupen i 1981.

Dette var i gamle dager, og spilte du forsvar så spilte du forsvar. Hvis du ikke spilte for Brasil eller Nederland, så var din jobb å hindre motstanderen i å score. Punktum.

Men det hindret ikke Alan Kennedy, og heldigvis for det, han stormet inn i sekstenmeterfeltet, banket ballen i mål og sikret Liverpools tredje seier i den gjeveste europacupen.

I går fikk jeg endelig sjansen til å spørre Alan Kennedy direkte, om ikke på tomannshånd, så i hvert fall i samme rom.

Anledningen var lanseringen av Liverpoolhelter, der Ragnhild Lund Ansnes har intervjuet noen av de mange heltene fra Liverpools historie. Sammen med Phil Thompson er Kennedy med og kaster glans over Ansnes’ signingsferd.

De to satt rolig i en krok og signerte villig vekk i bøkene sammen med forfatteren, og ventet tålmodig mens hun fortalte publikum om arbeidet med boka, før det endelig var deres tur.

Med hver sin halvliter inntok Kennedy og Thompson scenen og i halvannen time holdt de det gående med røverhistorier fra gamle dager. For røverhistorier er det, men det er deres historier og våre historier, og man skjønner hvor mye fotballen har endret seg de siste 30 årene. Hvor annerledes det er å være fotballspiller i dag, på godt og ondt.

Litt alvor ble det også, særlig når temaet var dagens Liverpool eller når Thompson ble spurt om sitt forhold til Graeme Souness, de var ikke gode venner for å si det sånn.

Alan: Phil, har du lest bloggen hans? Phil: Ja, jeg har fulgt den helt fra starten. Alan: Dagen blir ikke den samme uten Mitt Anfield. (Foto: Jan Einar Tverberg)

Men jeg fikk altså endelig stilt spørsmålet: Hva gjorde du der, Alan?

Fikk jeg svar? Egentlig ikke. Jeg tror ikke Kennedy selv skjønte hvorfor han plutselig befant seg der han gjorde med bare keeperen mellom seg selv og målet. Det nærmeste han kom et svar var frykten for å miste plassen på laget.

Han var livredd for å måtte se andre overta venstrebackplassen, og jobbet livet av seg i hver eneste kamp for å unngå at det skulle skje.

Derfor stormet han inn i straffefeltet da Ray Kennedy skulle ta innkast nede ved hjørneflagget, brystet ballen forbi to Real-spillere og dundret ballen i mål innenfor Reals keeper.

Lenke: Ragnhild Lund Ansnes’ blogg Liverpoolhjerter

Følg Mitt Anfield på Facebook

Posted in Bøker, Gamle helter | Tagged , | Leave a comment